«Kristine» (16) har bodd flere steder gjennom Barnevernet, men det var først med Wildscape-programmet hun følte å ha fått hjelp. Et offensivt barnevernskontor og den nye oppvekstreformen har gjort at flere har begynt å benytte tilbudet som er det eneste i landet.

Kristine slet med angst og kunne ikke kontrollere følelsene sine. Gjennom Wildscape-programmet lærte hun å kontrollere følelsene og pusten.

«På en institusjon har en ikke de samme mulighetene. Ingen som pusher deg så hardt. Man mister håpet. I naturen mister man ikke håp.»

Kristine måtte overtales til å bli med på tur. Hun var motløs, ville ikke reise fra kjæresten og trodde ikke det skulle gå. Men; hun visste at Espen og Wildscape-programmet kanskje kunne hjelpe.

 Kristine beskriver opplevelsen av ni dager på tur:

Jeg kom med mye angst og kunne ikke kontrollere følelsene mine. Visste ikke hva jeg ville, eller hvordan jeg skulle få det til. De to første dagene var veldig tunge på grunn av angst og usikkerhet. Den tredje dagen var en blanding. På dag fire fikk jeg snakke med kjæresten. Det fikk jeg mye motivasjon av. Den femte dagen gikk som et knips. Jeg hadde ingen angst, og dagen gikk fint og fort. Dag seks hadde jeg litt hjemlengsel, men samtidig var jeg veldig motivert til å fullføre.

Vi som var på tur var som en liten familie, og jeg er veldig takknemlig for at Espen lurte meg med på tur. Jeg fikk en fin relasjon til terapeutene.

Jeg fikk kontroll på følelsene mine og pusten min. Dessuten oppdaget jeg turglede, og fikk en bedre forståelse av meg selv. Jeg savnet kjæresten min, men jeg savnet ikke stress og fikk tid til å reflektere uten mobilen.

Hva gjør Wildscape til et effektivt alternativ til annen «behandling»?

På tur har du et kortere tidsrom, og jobber hardere. Du har ingen andre valg enn å jobbe med seg selv, og du jobber med seg selv uten å legge merke til det – når du tenner bål og snakker med andre. Folk rundt deg som er engasjerte, veileder og støtter hele tiden, er også viktig.

På en institusjon har en ikke de samme mulighetene. Ingen som pusher deg så hardt. Man mister håpet. Her mister man ikke håp. Det er stille. Ingen støy fra omgivelsene og familien. Kun de som er med på tur, samtaler og stillheten fra naturen.

Kristine oppsummerer hva hun har lært på tur:

• Kontrollere pusten.

• Kontrollere følelsene.

• At det ikke er min skyld.

• At jeg kanskje har PTSD.

• Diagnose trenger ikke nødvendigvis være farlig.

• Tur er ikke farlig.

• Ikke farlig å isolere seg litt.

• Ikke farlig å jobbe med seg selv.

  
  
  
  

Tror du Wildscape-programmet kan bidra til endring i en ungdoms liv?

Ja! Alle har behov for å finne seg selv. Når du blir tvunget, så må du bare fullføre, og innstille deg på å jobbe for et bedre liv. 

Wildscape-programmet har vært slitsomt, lærerikt og koselig. Det er verdt det, selv om det er vanskelig og tungt.

Alle fortjener å ha det bra.

Uttalelsene fra saksbehandler:

Jobben som saksbehandler i samarbeid med Wildscape har hevet min kompetanse på hvordan jobbe med ungdommer i kaos. Jeg har fått ta del i en enormt spennende og utviklende reise der ansatte i Wildscape dykker dypt inn i konfliktene rundt ungdommene, og hjelper dem med å skape endring. Det har vært helomvending i mine klienters situasjon å få Wildscape sin arbeidsmetode på banen, og jeg får se hvilke positive ettervirkninger tiltaket har på både barnet og de involverte. Det er slikt endringsarbeid som gjør jobben min meningsfylt.